PARTILØS

EØS:

EØS: Dette er ikke et samarbeid, men en dårlig enveisavtale som aldri skulle vært undertegnet, fordi den gjør Norge til et EU-land, noe det aldri har vært flertall for. EUs overnasjonalitet gjør hverdagen vanskeligere, dyrere og mer utrygg for flertallet.

EU:

EU startet som et handelssamarbeid, men er på full fart mot et udemokratisk imperium, basert på tvilsomme politiske eksperimenter. Norge er et selvstendig land har fått nok av unioner som gjør hverdagen vanskeligere, dyrere og mer utrygg for folk og næringsliv.

ACER:

Denne avtalen ga bort vår felles vannkraft til EU og kyniske kapitalkrefter. De beriker seg på å maksimere prisene overfor fellesskapet, noe som gjør hverdagen vanskeligere, dyrere og farligere for folk og næringsliv. Norge har vannkraft og trenger ikke EUs energiløsninger.

Energi:

Norges energipolitikk er byttet ut med EUs paniske klimapolitikk, som gjør hverdagen vanskeligere, dyrere og farligere for folk og næringsliv. Billig energi i overflod er førsteprioritet for å opprettholde et sivilisert, moderne velferdssamfunn.

FN:

FN startet som et samarbeid mellom frie stater, men har utviklet seg til å bli en arena for udemokratiske aktører, og farlige tendenser om internasjonal overnasjonalitet. Det finnes ikke en politikk som passer alle land, og vi har tro på nasjonenes suverenitet og mangfold.

WHO:

Verden helseorganisasjon viser også tendenser til å ønske seg overnasjonal makt og myndighet i Norge. Det ønsker ikke vi ettersom WHO er preget av maktkamp, korrupsjon, dårlig styring, lite innsyn, og store feilslutninger.

WEF:

World Economic Forum er en privat stiftelse uten demokratisk eller offentlig legitimitet, og skal ikke ha noe å si i Norsk politikk. Klaus Schwabs teorier om et globalt «great reset» er en antidemokratisk trussel mot økonomien, friheten og hverdagen vår.

Økonomi:

Partiløs ønsker å bli «økonomipartiet», fordi ingen andre er det. Norge brukes som lekeplass for uforsvarlig offentlig pengebruk og politiske eksperimenter. Det gjør ikke hverdagen enklere billigere og tryggere for noen.

Næringsliv:

Et fritt næringsliv basert på fri konkurranse, gjennom privat regning og risiko er helt avgjørende for velferdsstaten, arbeidsplasser og norske skatteinntekter. Staten må på sin side gi næringslivet stabile, gode og konkurransedyktige rammevilkår uten å måtte subsidiere driften.

Energiomstillingen:

Det er aldri lagt frem tall som viser at det er mulig å bytte ut fossil energi med sol- og vindkraft. Det finnes heller ikke noe overslag for hva det vil koste eller hvem som skal betale prisen. Dette er uforsvarlig hastverkspolitikk som bare gagner private kapitalkrefter.

Omstillinger:

Endringer er uunngåelige, men er ikke automatisk til det bedre. Raske og paniske omstillinger er farlig politikk fordi utfallet er usikkert, og risikoen himmelhøy. Et land må styres med forsiktighet, nøysomhet og klokskap, ikke panikk, hastverk og eksperimenter.

Klimapolitikk:

Naturens egne klimaendringer er i følge vitenskapen både konstante, uforutsigelige og ukontrollerbare. Det innebærer at ingen vet om det blir varmere eller kaldere klima i år 2100, og og vi har ingen kontroll på utfallet. Derfor er klimapolitikken meningsløs.

Statlig styring:

Staten forvalter store verdier for fellesskapet som skal beskyttes fra kapitalkrefter som vil maksimere profitten sin. Samfunnskritiske faktorer som strøm, kraftnett, veier, jernbane, politi, brannvesen, militæret, helsevesen, omsorg og pensjoner drives av staten. Staten skal på sin side ikke drive privat næringsdrift.

Velferdsstaten:

Et sosialt sikkerhetsnett er helt avgjørende for et sivilisert samfunn. Men for å opprettholde sikkerhetsnettet må rettighetene også stoppe et sted, og heller ikke omfatte stadig flere, for da blir det mindre på hver og hverdagen til trygdede blir vanskeligere, dyrere og farligere.

Helsevesen:

Norge har offentlig helsevesen som er omgjort til en lekebutikk med «helseforetak», og hvor økonomisk fokus og målstyring gjør livet vanskeligere, dyrere og farligere for både ansatte og befolkningen. Vi ønsker et pasientfokusert helsevesen som går dundrende underskudd.

Militæret:

Norge er et langstrakt og strategisk viktig land, med liten befolkning og store rikdommer som andre kan se på som et bytte. Hvis ikke Norge bruker mer på forsvar, opprettholder verneplikt og er medlem av NATO, blir hverdagen definitivt farligere for oss alle.

Bistand:

Bistand er økonomisk intervensjon i andre lands indre maktforhold, og derfor en form for økonomisk imperialisme, som skaper stor fare for korrupsjon. «Partiløs» har respekt for andre lands kulturer og suverenitet, og mener derfor at bistand bør avvikles og katastrofehjelp trappes opp.

Innvandring:

Antallet fattige mennesker i verden som ønsker å emigrere til Europa for å skaffe seg et bedre liv, overstiger antallet Europeere. Det betyr at innvandring uansett må stoppes et sted, ikke minst for å beskytte de som allerede har innvandret. Sverige viser hvor farlig dette kan være.

Islam:

Islam er en religion, men også et komplett samfunnssystem, med politikk, lovverk, domstoler og maktstruktur. I Norge er det fritt å tro på hva man vil, men vi har et demokratisk samfunnssystem, og kan ikke tillate at et parallelt samfunnssystem får makt her.

Offentlig/privat samarbeid:

Staten må kjøpe tjenester fra privat næringsliv for å fungere. Men i Norge har dette samarbeidet utviklet seg til en farlig samrøre, og hvor faren for korrupsjon og inhabilitet er altfor stor. Det gjør ikke hverdagen enklere, billigere og tryggere for noen.